Jeg har nettopp lest boken "Sannheten på bordet - det du ikke får vite om maten din", skrevet av Niels Christian Geelmuyden. Den tar utgangspunkt i en stor mengde forskning og rapporter relatert til hvordan maten vi spiser blir fremstilt, og ikke minst hva den inneholder av både næringsstoffer og tilsetninger. Boken skiller særlig mellom konvensjonell og økologisk matproduksjon.
Etter å ha lest noen titalls sider, følte jeg meg rett og slett litt skremt! Jeg har i lengre tid tenkt at matvareindustrien ikke alltid har "rent mel i posen", at det brukes mange tilsetninger i hel- og halvfabrikata, og at konvensjonelt landbruk medfører bruk av sprøytemidler som man kan finne rester av i maten vi spiser. Jeg har i økende grad valgt å kjøpe økologiske råvarer, i den grad de er å få tak i, særlig var jeg opptatt av det da jeg lagde
babymat til mine små poder. Etter å ha lest denne boka føler jeg meg bare enda mer overbevist om at valget har vært riktig - men heretter vil det bli bare desto mer økologisk i handlekurven min.
"Sannheten på bordet" er både velskrevet og tettpakket med informasjon, og den inneholder en 70 siders oversikt over den forskningen og dokumentasjonen som boken bygger på. Det er ikke mulig å gjengi alt som fremkommer i boken, og det er heller ikke meningen - jeg anbefaler derfor alle interesserte å lese den selv.
**********
Om mat som drivstoff
Innledningsvis beskriver Geelmuyden hvordan maten er drivstoff for kroppen vår, og hvor viktig det er at vi velger maten vår med omhu. Han bruker et "bilde" som jeg ofte har brukt selv; ingen finner på å fylle diesel på en bil med bensinmotor, i så fall ville motoren havarere ganske raskt. Men mange pøser på med feil drivstoff i sin egen kropp, og kan bli både feilernærte og overvektige. Menneskekroppen er veldig tilpasningsdyktig, men over år med usunn og feil mat kan det slå seg ut i en rekke livsstilssykdommer. Med andre ord; mange bryr seg mer om bilen sin enn om det viktigste maskineriet av dem alle, nemlig sin egen kropp.
I vårt moderne samfunn har det blitt en stor avstand mellom bonden og forbrukeren, og når vi står i butikken med valgets kvaler, så vet vi fint lite om hvordan maten vi kjøper faktisk er fremstilt og hva den inneholder. Mange nordmenn synes å være ganske så ensidig fokusert på matvareprisene, uten å tenke tilsvarende på kvaliteten. Jo billigere, jo bedre deal! Flere burde sjekke ingredienslisten på emballasjen; jo lenger den er, jo mer bør man styre unna produktene. Og jo billigere kjøtt, jo større sjangs for at dyrene ikke har hatt det bra.
Om bruk av sprøytemidler i landbruket
Boken tar grundig for seg bruken av sprøytemidler i konvensjonelt landbruk, og ikke minst konsekvensene for maten vi spiser. Plantevernmidler som de så fint kalles, eller pesticider som er mer dekkende, brukes for å bli kvitt ugress, insekter og skadedyr, og dermed øke avlingene og tjene mer penger. Sprøytemidlene inkluderer mange giftige kjemikalier, deriblant nervegasser som er blitt brukt i krigføring og som er forbudt i de fleste andre sammenhenger (!).
Det brukes mye verneutstyr under sprøytingen av maten - som deretter altså skal konsumeres av deg og meg... Studier viser at mange konvensjonelt dyrkede landbruksproduker inneholder giftstoffrester. Ingen vet eksakt hva konsekvensen av den såkalte coctail-effekten er, det vil si når flere ulike kjemikalier får virke sammen og forsterke hverandre i uønsket retning. Pesticider er ikke tillatt i økologisk landbruksproduksjon, og mange studier bekrefter også at økologiske råvarer ikke inneholder giftstoffrester, samt at de til dels har et høyere næringsinnhold.
Ifølge boken blir mer enn 90% av alt åkerlandskap i Norge sprøytet med pesticider. Det mest kjente heter Roundup og finnes også i mange private hager. Ifølge boken ble 318 tonn virksomt stoff forbrukt i norsk landbruk i 2011, en økning på 36 tonn bare siden 2008... Hvor er Mattilsynet midt oppi dette? Fremfor å beskytte oss forbrukere gjennom å anvende "føre var"-prinsippet, har Mattilsynet vedtatt flere ganger å mangedoble tillatte grenseverdier av sprøytemidler i maten vår.
Norske jordbær, høyt elsket av mange inkludert meg selv, er visstnok blant verstingene i norsk landbruk. Hele 22 ulike pesticider er tillatt av myndighetene i jordbærproduksjon, i gjennomsnitt sprøytes de åtte ganger gjennom vekstsesongen, og inntil en uke før vi spier dem… Bønder som ønsker å produsere økologiske jordbær, rene og frie for pesticider, får etter sigende ikke lov til å merke dem med "økologisk". Er det virkelig mulig??
Om norsk lakseoppdrett
Jeg må innrømme at det har blitt en del laksemiddager på bordet hjemme hos oss, og det har vist seg igjen her på bloggen også. Jeg har hatt en oppfatning av at oppdrettsnæringen har endel å rydde opp i, men jeg har tenkt at det gjelder der som i konvensjonelt landbruk.
Boken gir ganske så groteske beskrivelser av levekårene for laks i oppdrettsanlegg, med høy fisketetthet, fôr som medfører feilernæring, økende medikamentbruk, og ikke minst høy frekvens av sykdom og fiskedød som resultat. Feilernæringen gjenspeiler seg i kvaliteten på fiskekjøttet, ved at oppdrettslaks inneholder langt mindre omega-3 enn villaks, og besto mer omega-6 på grunn av fôret. Mye tyder på at vårt vestlige kosthold allerede inneholder for mye omega-6, som i for store mengder kan utløse både betennelser i kroppen og alvorlige sykdommer.
Personlig tror jeg fortsatt at det finnes forskjeller mellom ulike oppdrettsanlegg og hvordan de driftes, og jeg synes faktisk at det er betydelig forskjell på kvaliteten på laks. Likevel; boken har fått meg til å innta en "føre var"-holdning, og det blir nok mindre oppdrettslaks på bordet hos oss fremover. Men jeg har allerede etterspurt såkalt økologisk laks som har bedre levekår i form av mer plass og naturlig tilpasset mat, hos min lokale Meny-butikk.
Om norsk kjøttproduksjon
Norske kyllinger, kalkuner og griser spiser i dag utelukkende kraftfôr, ikke fordi dyrene har godt av det, men fordi det er billig og gir rask vektøkning. Fôret er typisk sprøytemiddelbehandlet, og giftstoffrester kan gå over i kjøttet som du og jeg skal spise.
Bruk av kraftfôr medfører eksempelvis at kyllinger fordobler kroppsvekten for hver dag som går, og mange av dem regelrett knekker beina. Dessuten er kyllingene stuet inn på et lite areal; hele 19 kyllinger er tillatt per kvadratmeter. Ikke rart at bakterier og parasitter smitter raskt, som igjen har forårsaket en voldsom økning i antibiotikabruk. Økologisk drift fordrer maks seks dyr per kvadratmeter, minst en tredjedel av arealet skal være dekket av halm, flis eller sand, og de skal ha tilgang til uteareal. Det stilles også særskilte krav til fôret. Svenske Livsmedelverket (tilsvarende Mattilsynet i Norge) fant i 2010 at økologiske egg hadde høyere næringsinnhold enn ikke-økologiske. Livsmedelverket ønsket å gå ut med en generell anbefaling om å velge økologiske produkter, men ble ifølge boken stoppet av EUs konkurransemyndigheter fordi det var i strid med prinsippet om fri flyt av varer.
Konvensjonell svine- og storfeproduksjon innebærer for en stor del et stillestående liv i trange bur. Ifølge regelverket har en gris på 50-85 kilo kun krav på litt over en halv kvadratmeter areal, kyrne kan heller ikke bevege stort på seg. Dyrene utsettes for betydelig grad av stress før og ved slakting, eksempelvis i form av langtransport, og på slakteriet er det tillatt å utsette dyrene for strømstøt hvert tiende sekund for å lede dem frem til bedøvelse og avliving. Hvis det stemmer blir jeg bare kvalm!
I økologisk svineproduksjon har man som mål å la grisene få mulighet til å utøve sin naturlige atferd, som å grave i jorda etter røtter og knoller. Økologiske griser viser seg å bli mindre syke og stressede, noe som også gir høyere kvalitet på kjøttet. I økologisk storfeproduksjon har dyrene tilgang til beite både i og utenfor sesongen. Kosten skal i stor grad bestå av gress og kløver, og egenprodusert korn.
Om fett
Fett er en viktig energikilde, og er avgjørende for mange funksjoner i kroppen vår. For eksempel består hjernen vår hovedsaklig av fett. Det er viktig å ha en viss balanse mellom de essensielle fettsyrene omega-3 og omega-6, men på grunn av kostholdet vårt og moderne matproduksjon, antar man at nordmenn i dag får i seg 10-20 ganger så mye omega-6 som omega-3.
Mettet fett har i flere tiår vært sett på som syndebukken bak vestens fedmeepidemi. De siste 20 årene har derfor mange lettprodukter kommet på markedet, og forbruket av helmelk har gått drastisk ned. Nyere forskning viser imidlertid at det ikke finnes noen sammenheng mellom inntak av mettet fett og hjertesykdom. Studier viser dessuten at barn som drikker helmelk blir slankere enn de som drikker lett- eller skummet melk. Men norske helsemyndigheter står på sitt, og advarer fortsatt mot mettet fett.
Industrifremstilt margarin får gjennomgå i boken - og man anbefales å bruke ekte smør. Og verstingen palmeolje med alle dens baksider får også passet sitt påskrevet.
Pasteurisering av meieriprodukter, både melk og ost, blir belyst. Begrunnelsen for å pasteurisere meieriprodukter er å ta knekken på skadelige bakterier som kan medføre sykdom, for eksempel listeria. Problemet er bare at de fleste slike sykdomsutbrudd har forekommet etter inntak av pasteuriserte meieriprodukter. Viktigere er det at pasteurisering, det vil si oppvarming av melken til ca 72 grader i noen sekunder, ødelegger en rekke viktige næringsstoffer i melken, samt enzymer som trengs for at kroppen skal klare nyttiggjøre seg melken. Mye tyder på at selve pasteuriseringen er årsaken til at mange utvikler melkintoleranser.
Om kornproduksjon
Mye tyder på at bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler øker avlingene i en periode, for så å flate ut og endatil avta. Jordkvaliteten forringes over tid, man pøser på med stadig mer kunstgjødsel, og den onde spiralen er i gang. Forekomsten av muggsoppgifter i korn og kornprodukter har økt betydelig de siste ti årene, og studier tyder på at disse kan forårsake betennelser i kroppen og alvorlige sykdommer. Med tanke på at over 90% av alt dyrket korn i Norge går til dyrefôr, er det jo urovekkende å tenke på konsekvensene både for dyrene og for oss mennesker.
Økologisk dyrket korn viser seg å ha lavere innhold av muggsoppgifter enn konvensjonelt dyrket korn, mye tyder på at førstnevnte er mer motstandsdyktig mot sykdom. Økologisk korn viser seg også å inneholde høyere innhold av vitaminer og mineraler. Urkorn så som svedjerug, enkorn, emmer og spelt har vist seg å være robuste kornsorter, og gir mindre allergi og mageproblemer.
Om plastemballasje
Plastemballasjen som maten ofte er pakket i, er ikke så "uskyldig" som vi kanskje liker å tro. Studier viser at mange plaststoffer er hormonforstyrrende. Ett av disse kalles BPA (bisfenol A), og forekommer i mange plastprodukter, for eksempel i epoksylakken på innsiden av hermetikkbokser. BPA går over i maten, og deretter over i kroppen vår. Stoffet kan blant annet gi nedsatt forplantningsevne. BPA brytes raskt ned i menneskekroppen, men utfordringen er om man ofte spiser mat på bokser og tuber.
Pappemballasje trenger ikke være bedre - innsiden er typisk dekket av plast innsatt med polymer eller aluminium. Fluorstoffer blir også brukt, disse viser seg å bli værende i kroppen i motsetning til BPA, og man mistenker at de kan forårsake kreft.
**********
For å si det litt oppsummert; hvis bare halvparten av det som er beskrevet i boken er korrekt, så er det skremmende. Samtidig bekreftes endel info og forskning som jeg allerede kjenner til og har lest tidligere. Ergo ser jeg ingen grunn til å tvile på den (for meg) nye informasjonen som kommer frem, selv om jeg nok tror der tross alt er nyanser i norsk matproduksjon. For egen del må jeg si at dette er den viktigste boken jeg har lest på lange tider.
Det handler jo om at mat er så essensielt for å leve, og det ligger god helse i riktig mat. Dernest handler det om dyrevelferd, om at man skal ha noenlunde god samvittighet med tanke på hvordan dyrene har levd før de eller deres "produkter" havner som mat på bordet vårt. Man kan alltids ta det store steget og bli vegetarianer eller veganer, men mange inkludert meg selv er ikke mentalt klare for det. Jeg vil mye heller ha et bærekraftig og etisk landbruk med dyr som har levd et godt liv, som har fått bevege seg fritt og blitt fôret med mat som er naturlig og riktig for dem. Og jeg vil ha korn, frukt og grønt som er mest mulig fritt for sprøytegifter.
Det er jaggu ikke godt å vite hva man skal spise til slutt. Det er mye man skal sette seg inn i som man strengt tatt ikke har forutsetninger for å vite om man bare går i matbutikken, og stoler på emballasjen og reklamen… Men vi bør begynne å våkne opp litt, og innse at jo billigere mat vi etterspør og krever, jo dårligere er den sannsynligvis produsert...
For mitt vedkommende har boken allerede medført endret handlemønster. Jeg kjøper mer økologiske råvarer og villfanget fisk enn før - og skulle bare ønske utvalget var enda bedre enn hva det er… Jeg vil bli flinkere til å etterlyse gode, økologiske råvarer. Forleden fikk jeg faktisk min lokale Sunkost-butikk til å bestille inn to pakker økologiske rosiner, kun for meg fordi de normalt ikke hadde det i sortimentet sitt, og de sendte sms da pakkene ankom. Slikt kaller jeg service!
Jeg har blitt varig påvirket av boken, og ønsker å gi mitt bidrag videre. Dersom bare én av leserne der ute blir inspirert på tilsvarende vis som meg, så har jeg da oppnådd noe!
